Nesten nullenergibygninger

Myndighetene har satt mål om nesten nullenergibygninger (nNEB) i 2020, men ennå finnes ingen nasjonal definisjon på slike bygg. Nå har Nelfo og Boligprodusentene fremmet sitt forslag om tilnærming.

Andreas Aamodt, partner i Adapt Consulting og Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Nelfo. Foto: Laila Sandvold Macdonald


-Det finnes allerede en del definisjoner laget av enkeltbransjer og enkeltaktører. Vårt mål har ikke vært å foreslå en konkret definisjon, men å beskrive en del mulige veivalg, fortalte  partner Andreas  Aamodt i Adapt Consulting da han presenterte rapporten «Nesten nullenergibygninger» på et frokostseminar i Næringslivets Hus i Oslo 6. april. Seminaret ble ledet av Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Nelfo. Dette definisjonsspørsmålet er viktig, og berører alle våre medlemmer, fastslo han.

Innspill til utredning
Rapporten er utarbeidet i sammenheng med at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har fått i oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet å utrede hvordan nNEB skal defineres i Norge. Rapporten er utarbeidet for å bidra til at allmenne og private interesser blir ivaretatt når den nasjonale definisjonen av nNEB skal fastsettes. DiBKs definisjon vil trolig danne grunnlaget for fastsettelse av neste generasjon energikrav i byggteknisk forskrift, heter det i rapporten.

-Vi har holdt oss til EUs krav og kriterier i våre forslag om mål, krav og metodisk tilnærming: Vi foreslår at energikravet for slike bygg skal fremme kostnadsoptimale energiløsninger. Det kan etter vår mening kun oppnås gjennom teknologinøytralitet, understreket Aamodt, noe han fikk umiddelbar støtte for hos Strandskog. -Teknologi- og konkurransenøytralitet er sentralt for oss, sa han.

-Vi regner med at myndighetene ønsker å bevege seg i retning av de aktuelle EU-direktivene; energieffektiviseringsdirektivet, som ble vedtatt i 2012, og bygningsenergidirektivet, som ble  revidert i 2010. Direktivene stiller ikke krav om å fastsette minstekrav som ikke er kostnadsoptimale, påpekte Aamodt.

-I våre beregninger har vi valgt å bruke Sintefs bygningsmodeller som referansebygg og basisnivå for energiytelse: «Sintefkassa» for småhus, og «Sintefblokka» for boligblokk. De to modellene ble utviklet som grunnlag for kravene i TEK07, og ble senere også brukt som grunnlag for TEK10. Vi legger imidlertid opp til et litt høyere ytelsesnivå. Beregningene inkluderer ikke belysning og elektriske apparater.

Elvarme kommer godt ut
Standard klimaskjerm og elvarme gir den beste lønnsomheten, både i et privat- og samfunnsøkonomisk perspektiv. Energiytelsen for denne løsningen vil være kostnadsoptimal, uavhengig av om energiytelsen uttrykkes som netto energibehov, levert energibehov eller primærenergibehov, fastslår rapporten.

EU-direktivet sier at energiytelsen til nNEB-bygg skal synliggjøres på en transparent måte, og inkluderer en indikator for primærenergi (uttrykt i kWh/kvm/år). Men gjeldende direktiv krever ikke at energikravene i byggeforskriftene skal baseres på denne indikatoren, i følge rapporten.

-Man bør ikke sette krav om regulering basert på primærenergi. Fastsettelse av en primærenergifaktor (PEF) er omdiskutert i flere europeiske land, sa Aamodt.

Les rapporten her