Fag- og yrkesopplæring

Et moderne samfunn er fullstendig avhengig av at elektriske- og elektroniske systemer må fungere til enhver tid. Det avgjørende at kvalifiserte elektrofagfolk kan installere, kontrollere og vedlikeholde systemene. 

Nelfo jobber for at elektrofagene alltid skal være relevante og oppdaterte, slik at elevene går ut i arbeidslivet med best kompetanse. For å sikre dette må læreplanen for elektrofagene i videregående skole kontinuerlig tilpasses den teknologiske- og faglige utviklingen, og endringer i samfunnet. 

Elektrofagutdanning til fagbrev
Elektrofagene er svært viktige, og nok utdannede elektrofagarbeidere er en forutsetning for å holde samfunnet gående. For Nelfos bransjer er det også nødvendig å ha en jevn strøm av høyt kvalifisert og oppdatert arbeidskraft. Arbeidet for å ha best mulig standard på elektroopplæringen på videregående er en av de viktigste jobbene Nelfo gjør.

Oppdatert læreplan
Gjennom sitt tette kontaktnett med bransjene kjenner Nelfo kompetansebehovene til de elektrofaglige bedriftene. Vi vet hva som er viktigst å lære, og hvilken ny kunnskap som bør føres inn i læreplanen. Gjennom dialog med myndigheter og lærekrefter både på nasjonalt og regionalt nivå jobber vi for at undervisningen elevene får alltid er oppdatert og relevant. Dette gir gode og kompetente fagarbeidere, som både bransjen og samfunnet er avhengig av.

Viktig med praksis
Elektrofagene er mer teoretiske enn de andre yrkesfagene, fordi kunnskap om matte og fysikk er nødvendig for å kunne beskrive hva elektrisitet er. Det å forstå grunnleggende prinsipper for elektrisitet er helt nødvendig for å kunne ivareta elsikkerhet og personsikkerhet i elektriske installasjoner. På den annen side er elektrofag også et praktisk fag som krever opplæring i praktiske ferdigheter. Nelfo ønsker å yrkesrette teorien, uten at nivå og kvalitet svekkes, men at teoriopplæringen er mer tilpasset den praktiske opplæringen i skole og bedrift. 

Lærlinger
Etter to år i skole skal elevene på yrkesfag normalt utplasseres i en bedrift, og jobbe som lærling i to og et halvt år før de kan ta fagbrevet. Dette krever at bedriftene er villige til å påta seg ansvaret som lærebedrift. Alternativene til en lærlingeplass er et tilrettelagt tredje år i skole, som ikke gir den samme praktiske erfaringen som tiden i en bedrift. I tillegg går disse elevene glipp av et viktig innblikk i arbeidslivet, og får det vanskeligere når de etter skolegangen skal søke fast jobb.

Fornøyd med antall lærlinger
Elektrofagene har et høyere antall elever som får lærlingeplass enn de fleste andre yrkesfaglige retningene, og i dag er hele en av fem medarbeidere i elektrobransjen lærlinger. Likevel jobber vi aktivt for å rekruttere nye lærebedrifter blant våre medlemmer, gjennom regionale nettverk og dialog med medlemmene. Nelfo arbeider for å bedre rammevilkårene for lærebedrifter, slik at det skal bli enkelt og attraktivt å ta inn lærlinger

Elektrofagene følger hovedmodellen med to år i skole og to og et halvt år i lære
For å bli elektrofagarbeider må man fullføre den elektrofaglige linjen på videregående. Skoleløpet består av to år i skole, før man har to og et halvt år som lærling ute i en bedrift. Det første året på elektrofag, Vg1, er likt for alle, men fra andre året, Vg2, kan man spesialisere seg innen fag som automatisering, elenergi, data og elektronikk, kulde- og varmepumpeteknikk eller flyfag.

Se alle utdanningsmulighetene på www.gnizt.no